Theodor Abrahamsen

Vi kom til Hamar som båtflykninger, vi var heldige da du tok imot oss som venner. Vi var hjemme hos deg i Melkeveien flere ganger og lærte oss å kjenne deg. Du lekte med oss unge, du lot oss vinne når vi spilte. Du var helt fantastisk!! Du lærte meg om astronomi, om stjernene gjennom din kikkerten. Du var min rektor. Jeg skulle besøke deg sommeren 2021 men korona stod i veien. Nå er det for sent, noe som jeg var redd for. Hvile deg i fred, min rektor. Jeg savner deg.

Theodor Abrahamsen er død, 102 år gammel. En hedersmann er gått bort etter et langt og rikt liv. Jeg overtok som rektor på Hamar katedralskole etter Abrahamsen i 1987, men var hans assisterende rektor fra 1976. Også etter at han gikk av, hadde jeg mange hyggelige samtaler med ham. Han fortalte meg at han oppholdt seg mye i utlandet i sin ungdom. Han hadde norsk far. Moren var fra Riga og familien bodde mange år i Russland. De flyttet til England der han tok studenteksamen i 1939. Han startet på universitetet i Oslo, men ble arrestert av tyskerne i 1943 og satt i tysk fangenskap i Buchenwald. Han kom tilbake til Norge med de hvite bussene. Han fullførte studiene og ble cand.philol med engelsk som hovedfag og bifagene fransk og tysk. I 1946 ble han konstituert som lektor ved Lillehammer gymnas. I 1966 ble han universitetslektor i britisk kulturkunnskap ved Universitetet i Oslo. I 1971 ble Abrahamsen beskikket (som det het) i stilling som rektor ved Hamar katedralskole. Rektor Abrahamsen kom til en gammel og tradisjonsrik institusjon, men en relativt ny skolebygning. Mye skjedde i de 16 årene han var skolens leder: Vi fikk ny Lov om videregående opplæring. Det gamle linje-gymnaset med reallinje, engelsklinje, naturfaglinje og latinlinje forsvant. Vi gikk over til 5 dagers skoleuke. Abrahamsen engasjerte seg sterkt for språkenes stilling og for russisk som skolefag. Han var en av de meget få norske pedagoger som hadde formell undervisningskompetanse i fire språk: engelsk, fransk, tysk og russisk. Han ble mye brukt som tolk for asylsøkere og flykninger som kom til Norge. Det bør også nevnes at han i en alder av 88 begynte å studere arabisk. Abrahamsen var en ivrig kirkegjenger. Han og jeg hadde mange diskusjoner om hvor bokstavelig bibelen skal tolkes. Jeg husker også at han var meget opptatt av begrepet «nåde». Abrahamsen var kunnskapsrik, bestemt og selvironisk. Han hadde evnen til å lytte og han ville ingen noe vondt. Han sa til meg en gang at han egentlig ikke hadde noe ønske om å bestemme og dirigere, men ville være med der ting skjedde. Han gjorde også selv mye pedagogisk utviklings-arbeid, spesielt innen språkfagene. Vi husker også at han satte opp engelske skuespill. Han hadde en faglig vitalitet og et ungdommelig initiativ som mange av oss andre misunte ham. Han hadde evnen til å innrømme feil. Han satte seg aldri på sin høye hest og sa «jeg er sjefen». Abrahamsen var svært allsidig. Han var en dyktig seiler og en ivrig golfspiller. Han var også en dyktig astronom. Jeg er meget glad for at jeg ble kjent med ham. Han var en spesiell og fin personlighet som vi satte stor pris på. Fred med Theodor Abrahamsens minne. Tore Nordseth

Jeg kjenner vel Abrahamsen først og fremst gjennom den mellomste datteren,Marianne.Vi var gode venninner fra tidlige år på folkeskolen og i realskole inntil dere flyttet .Først var det vel Majorstuen Oslo,,senere Hamar hvor jeg på begge steder var på besøk.Våre foreldre hadde også kontakt .Far og Abrahamsen kjente hverandre gjennom Lillehammer realskole/gymnas/(som det het på den tiden) -der Abrahamsen arbeidet som lektor og min far som sanglærer..Vår mødre hadde også god kontakt og min mor omtalte Astrid Abrahamsen som et yndig og forfinet menneske som hun likte godt.De besøkte vårt hjem og vi deresJeg opplevde ikke selv Abrahamsen som lærer annet enn som vikarlærer en enkelt time.Han var kjent som en dyktig og inspirerende lærer.Han hadde en naturlig autoritet ,,hadde gått på kostskole i England.og forventet disiplin.Og så vidt jeg husker greide han å holde på oppmerksomheten fra elevene,noe som ikke alltid var like lett i vår klasse.Ellers så var han jo også et friluftsmenneske .Jeg synes det hørtes spennende ut med turer vintertid med overnatting i selvgravde snøhuler..,men Marianne gikk i vanlig jentespeider,så det var nok turer forbeholdt gutter lenger oppe i gradene.Ekstra spektaktulært var det jo også med stjernekikkert på verandaen Jeg husker godt hjemmet deres i Anders Sandvigsgate.Det var jo ikke lange veien fra oss.Det røde murhuset står der enda Vekslende virksomheter har hatt tilhold der,men såvidt jeg vet ikke hatt private eiere etter at Fjellberg i første etsj også flyttet. Ikke minst husker jeg St,Bernardshunden Lise.Dengang var det ikke båndtvang på hunder og hundene fikk vandre fritt omkring..Vi hadde rett som det var besøk av Lise.Hun var godt kjent i nabolaget Det fortelles om at da ringbussen kom så kunne Lise ha tatt plass midt i gaten,men gjorde ikke tegn til å ville rikke seg.Men det synes bussjåføren var uproblematisk for det var bare å ta en sving utenom..Lise var jo like rolig hun..Men hun likte ikke oppskytingen på 17 mai.Da stakk hun til skogs.Den gang var det også slik at russen fikk lov til å herje rundt natten til 17 mai Det var tradisjon å besøke alle lærerne grytidlig morgen,herje rundt med rop,sang ,bjeller og blåsing i småtrompeter laget av papir og plast.Således fikk både famililien Abrahamsen og vår familie besøk av russen.Det var vi stolt av og syntes var veldig spennende.Etterhvert ble det forbudt,noe jeg synes er synd.Det var tross alt en harmløs morro i forhold til mye annen feiring.Jeg kan vel heller ikke glemme Sally,,golden retreaveren dere fikk da dere flyttet til Hamar.En gang kom dere på besøk til oss og hadde Sally med.Vi hadde akkurat fått en liten kattonge i huset som Liv,søster, hadde med seg fra England.Katten satt på kjøkkenet og spiste fra en matskål da Sally kom nysgjerrig etter hva slags lite vesen dette var.Den reaksjonen vi da fikk se kunne nok best beskrives som en tegning fra Donald Duck.Katten hoppet en halvmeter opp i luften,,alle pelshårene og bena stod rett ut.Den prøvde å kravle seg bortover gulvet ,men nærmest skled avsted for beina stod jo rett ut.Etterhvert greide den å komme seg under sofaen.Men Sally stod bare og skakket på hodet hun...En gang fikk jeg være med familien Abrahamsen på ferie på Bamle.Det var jo en genuin ferie for meg som innlandskrabbe og ikke mye vant til saltvann og båtliv.Jeg fikk være med og besøke besteforeldrene.på morsiden som bodde i nærheten før vi måtte ta båt ut til hytta..Under oppholdet tok vi daglig morgenbad ,vi var stadig ute og rodde i båten og jeg ble etterhvert sjøvant.Ellers på dagene spilte vi mye ludo med farfaren som også var der.Han var,en hyggelig ,humoristisk og koselig kar.Da min familie kom og hentet meg etter 14 dager,, hadde jeg lagt på meg. .Abrahamsen stekte nydelig fisk ute på selvlaget stenovn som han serverte.Det var en uforglemmelig smaksopplevels. før vi reiste videre på campingtur med den gamle saaben med full bagasjeopplastning på taket.Vel det er noen av de gode minnene jeg vil dele.Det er inspirerende å høre om en mann som kunne holde seg så vital interesssert og levende opp i så høy alder.Fred over minnet. Eli Solberg

Takk for godt vennskap med vår familie!

Jeg fikk den æren av å treffe Theodor på hurtigruta i mai-21. Vi hadde daglig kontakt gjennom hele turen som varte i ca 10 dager Han delte beretninger og betraktninger om livet generelt, samt fortalte om flere uhyre interessante selvopplevde historier som vil stå meg kjært resten av mitt liv. Sjelden har jeg møtt et slikt unikt menneske som Theodor. Theodor var i en egen særklasse, en ekte gentleman. Vi holdt kontakten og ringte til hverandre helt fra hurtigrutemøtet i mai i fjor og fram til et par dager før hans død. Han meddelte i vår siste samtale, at nå klarte han ikke mer. Jeg dro til Hamar og besøkte Theodor på 102-årsdagen hans den 31 oktober, noe jeg tror han satte stor pris på. Det var et hyggelig møte og stor gjensynsglede for oss begge. Min sønn fikk også møte Theodor denne dagen, og de slo over på amerikansk begge to. De begge har bodd i Seattle og utvekslet noen ord om Amerika. Det er med stor sorg og vite at Theodor ikke er med oss lengre. Jeg kommer aldri til å glemme deg kjære Theodor. Ærbødigst hilsen fra Tanja.

Kjære bestefar, Jeg har så mange gode minner fra barndommen med deg og mormor. Tryllekunster, korttriks, pokerspilling med mormors knappesamling som innsats, pyntesmørbrød, spennende bøker, turer fra lekeplass til lekeplass, fisketurer på hytta, båtturer ut til "dragsuget" og mye mer. Du var alltid så engasjert og livlig, og du var et stort forbilde i å holde deg aktiv, nysgjerrig og lærevillig. Tusen takk for alle gode stunder med deg! Det er så rart at du ikke er her lenger, men jeg vet at vi skal sees igjen. Hvil i fred.

Kjære Teddy, Vi takker deg for alle fjellturene vi opplevde sammen i Lillehammer Roverlag, og at vi har hatt gleden av å holde kontakten med deg i alle år siden - senest ved at vi fikk feire din hundreårsdag. På vegne av Roverlaget, Lars Gustav B. Haugli

Jeg ble kjent med Teddy for noen få år siden, egentlig fordi vi gikk på den samme kostskolen i England, men ikke samtidig. Teddy var en legende da jeg var elev - og etter hvert skjønte jeg hvorfor. De siste 2-3 årene har vi truffet hverandre og, ikke minst, utvekslet mange brev og postkort. Det var alltid en inspirasjon å motta Teddys brev, ikke minst fordi han var så opptatt av historie, og hadde erfaringer fra så mange felt, blant annet fra Europas mørkeste dager, og fra et livsløp innenfor skoleverden. Jeg betraktet ham som en ukuelig (indomitable) sjel, i tillegg til en kjempehyggelig person. Takk, Teddy, for dette vennskapet: relativt kortvarig, men meget givende.

Kjære svigerfar Tusen takk for den gode mottagelsen jeg fikk da jeg kom inn i familien. Du viste raushet, ikke bare for meg, men også mine barn, svigerbarn og barnebarn. Du var oppriktig interessert i hver og en, noe som jeg vil si er unikt tatt i betraktning din etterhvert fremskredne alder. Tenk at du inntil du fylte 99 år handlet julegaver selv til alle dine barn, svigerbarn, barnebarn og oldebarn ! Alt var sirlig pakket inn og sortert i poser til hver familie! Igjen unikt! For deg var en dag uten trening en dag uten mening. Uansett dagsform kom du deg ut på tur eller om været tilsa noe annet ble det innegym i stua! Til etterlevelsen for oss alle og helt etter mine preferanser. Men de største minnene sitter igjen i de utallige historiene du hadde å berette! Gjerne etterfulgt av en god latter dersom dette var på sin plass. Minnene lever videre. Hvil i fred.

Takk for godt samarbeid med russiskfaget! Du hadde alltid noe interessant å bidra med!

Du var ein storsinna sjef, og du aksepterte at vi unge kunne gjera feil.

Kjære bestefar! Fra min oppvekst har jeg utallige gode minner fra opplevelser sammen med deg. Du var full av påfunn, lek og morsomme historier. Mine barn fikk også oppleve denne lekne siden av deg gjennom ulike trylletriks, korttriks, tegninger og løsning av rubiks kube. Gode minner som vi tar med oss videre. Nå var du «reiseklar» og det unner jeg deg. På gjensyn bestefar.

Kjære bestefar I en alder av 88 år så begynte du å lære deg arabisk. Du spilte golf til du var 99, sendte mail til du var 102 år. Du var med på hytta og badet med oss hver sommer. Du løste Rubiks kube hver kveld før du la deg. Du levde livet til det fulle, og ønsket å lære deg noe nytt hver dag. Jeg håper jeg klarer å gripe dagen slik du alltid har gjort. Morgendukkert på hytta blir ikke det samme uten deg💙

Theodor Abrahamsen til minne. Abrahamsen var rektor på Hamar Katedralskole da jeg gikk der i 2 år, med avslutning i 1983, og jeg var så heldig å få ha ham som fransklærer. Han var lidenskapelig opptatt av språk, noe som i alle fall var veldig inspirerende for meg. Jeg glemmer aldri hans daglige inntreden i klasserommet, alltid med et smil, og han startet gjerne timen med en sang. Han poengterte alltid at han ikke kunne synge, og lo godt av seg selv.. Jeg kan fremdeles i dag sangen "Chevaliers de la table ronde", takket være Abrahamsen. Jeg traff ham på tilfeldig på Hamar Vest i 2015, og jeg gikk bort til ham og fikk en god prat. Da hadde jeg bare snakket med ham en gang tidligere siden årene på Katta, men han slo raskt fast at "Marita, Marita Karlsen var det ja, og du fikk 5 i fransk" Imponerende, for han hadde tross alt mange elever gjennom årene! Han lo som alltid godt når jeg fortalte at jeg kunne sangen fremdeles, og vi sang den sammen der mellom blokken. Han var i godt humør, og som da 96-åring ute på som han selv fortalte, sin daglige gåtur ned til Mjøsa på 1 1/2 time! Han spilte fremdeles golf, kjørte bil og lærte arabisk. Fra før av hadde han også studert både engelsk, fransk, tysk, russisk, og astronomi, alt med kærlighet og lidenskap! Han gjespet i en fransktime, med ettefølgende forklaring: Han hadde våknet utpå natta, og da hadde han begynt å tenke på et russisk verb. Han klarte ikke å komme på alle bøyningene, og da måtte han bare stå opp for å sjekke og lære seg dette! Han lo som alltid litt av seg selv, men for ham var det rett og slett umulig å få sove før han hadde lært seg alle kasus. Han var en meget dyktig rektor, men kunne alltid vise andre sider ved seg selv. Under vår avslutning som russ i 1983, så sang han og en av de andre lærerne "Tuppen og Lillemor" Han poengterte jo alltid at han ikke kunne synge, men han sang alltid av hjertens lyst, Han stilte selvfølgelig med både fletter, fregner, knestrømper og kort skjørt - som Tuppen og Lillemor jo skulle ha! Theodor Abrahamsen har vært til stor inspirasjon for meg, av to grunner. Alder er ingen grunn til å hvile på laurbærene, og han viste at det er mulig å ha et aktivt og interessant liv langt opp i høy alder, og vi trenger ikke å ta oss selv så høytidelig; LEV, LE, LÆR! Hvil i fred, takk for god livsvisdom. Kondolerer til de etterlatte.

Takk for en hyggelig prat i sommer. Min mor var guvernante for deg i Onega og jeg skulle så gjerne ha snakket mer med deg når vi endelig "oppdaget deg".. Synd jeg aldri fikk besøkt deg, det var jo planen. Et langt rikholdig godt liv er ikke mer, Føler med familien i sorgen og håper jeg fortsatt kan få kontakt med dere.

Kjære Theodors Abrahamsens etterkommere, Det er trist at Theodor er død, men også godt at det ikke ble et langt og utmattende sykeleie. Jeg snakket med Theodor tirsdag den 21., da var han på Presterudsenteret. Han forklarte meg om lungebetennelse og sykehusopphold. Budskapet hans var dramatisk "jeg har falt helt sammen" sa han. med klar stemme. Jeg skulle ha trodd ham på det, han døde natten etter. Det er omtrent 15 år siden jeg traff Theodor for første gang. Vi hadde felles interesse i virksomheten nordmenn hadde hatt i Nord-vest Russland tidlig på 1900-tallet.. Theodors far var engasjert der i 20 år fram til 1928, og Theodor hadde deler av oppveksten sin ved Kvitsjøen. Faren Egil hadde skrevet et bokmanus om tiden i Russland og sammen med Universitetet i Tromsø fikk Theodor og jeg utgitt det som boka "Vinter i Seregovo-skogen". Theodor var pådriver for å få boka oversatt til russisk, og utgitt i Arkhangelsk.. Boka fikk en anerkjent russisk pris, en anerkjennelse av forfatteren, Theodors far., men også Theodor innsats for å få bokprosjektet realisert. . Gjennom bokarbeidet fikk Theodor og jeg en særlig god kontakt. Vi hadde mye å snakke om, Russland, krigen, stjernetitting og mye annet. Sjelden har jeg truffet et mer interessant menneske, og en så raus person. De 25 årene mellom oss ble borte i samværet. Theodor var en urkraft. .På 100 årsdagen hans viste han det til fulle, omgitt av tidligere elever, slekt og venner. Strålende tale på norsk og engelsk. Jeg er takknemlig for å fått oppleve Theodor Abrahamsen, hedersmannen..