Røyne Kyllingstad

Takk for mange hyggelige stunder og gode samtaler. Vi vil huske Røyne som kunnskapsrik og reflektert - han satte spor skriftlig og ikke minst muntlig med sin fortellerstemme. For fire uker siden fikk han utgitt sin siste bok "Bygd er mer enn bønder" , boka har vi vært så heldige å få i gave av Kari. Mange samtale-emner og betraktninger ble delt over en kaffekopp eller over bringebærhekken i hagen. En siste hilsen med takk for gode minner. Fra Inger & Elling , Elisabeth & Torbjørn.

Takk for gode minner og godt vennskap.

Jon Olav møtte første gang Røyne midt på åttitallet, da sønnen Jon begynte på Ankerskogen Videregående. Røyne var en flink forteller, med litt mer fargelegging i det muntlige enn skriftlig. Fortellerglede, er kanskje ordet. Uansett tema gikk man klokere fra en samtale med ham. Hver gang. Tegne kunne han også, men som sønn av sin billedhuggerfar - og far til en tegnende sønn - virket ikke troen på egne evner så stor. Julebrevene vi årvisst mottok fra Kari og Røyne viste heldigvis noe av dette talentet. Disse brevene ble grundig lest, og alle er tatt vare på. Vi minnes også med glede og takknemlighet de hyggelige sammenkomstene vi ble budne i, med sild og akevitt og deretter allsang. Det var anledninger som ga varme i en hustrig årstid...... Så lenge vi kjente ham, var oppmerksomheten våkent rettet mot samfunnet. Hans meninger var bygget på klok erfaring og imponerende kunnskap, som dekket et vidt spekter. Nostalgi så vi også som en del av ham. Glassverket dukket ofte opp, og han kunne vel historien til alle produktene Ståle Kyllingstad ga form til. Røynes plass som barn i bedriftens hierarki ser jeg som en grobunn for hans måte å se verden på. Blant annet sa han at arbeiderne med sin kunnskap og håndverk lærte ham hva kunst var. Som han også med stor respekt omtalte stenhuggerne som bisto faren i fremstillingen av hans skulpturer. Vi er glade for, og beriket av, å ha kjent Røyne.

Takk for godt samvær og fine samtaler i Furnesåsen og på Brøttum. Vi savner deg veldig.

Røyne var en bauta i norsk planlegging og en fagmann som talte bygdas sak. Han var lenge professor ved fagområdet Plan 1 ved AHO, og vi husker han med stor respekt. Personlig har jeg lært jeg mye av han, om det skiftende forholdet mellom by og land. "Hemmat" var Hedmarken både for han og meg.

Jeg møtte Røyne første gang da han som forsker i NIBR på -70-tallet holdt foredrag for oss fylkesagronomer i arealforvaltning. Foredraget gikk rett hjem. Så leste jeg alt han skrev i landbrukstidsskriftet Bondevennen gjennom mange år. Da jeg fra 2001 ble ansvarlig for tidsskriftet, fikk vi nær kontakt. Hans tanker om bygdeutvikling, jordvern og alt som hører til, falt helt sammen med mine tanker. Når det gjelder hans banebrytende tanker om bygdeutvikling og alt dette om at bygda er mer enn bønder, var det fantastisk å få med seg. Jeg lærte også svært mye historie innenfor hans fag av alt han skrev. Han var faglig særdeles sterk, var nytenkende, ærlig og modig, og ikke minst var alt han skrev rett farm og lett å forstå. I tillegg til det faglige, var han en sterk pedagog. Og mennesket Røyne var det noe helt spesielt ved. Vi hadde kontakt helt til det siste, og dette er kontakt jeg vil savne. Fred over alle gode minner om Røyne!

Jeg vil huske Røyne som en helstøpt mann som utrettelig jobbet med og for det han trodde på. Kondolerer til familien!

En siste hilsen