Astrid Synnøve Reinemo

Takk for din snillhet,godhet og varme..Vi savner deg

Jeg gjør Arne Garborgs ord til mine: «Vi bygger det gode i oss når vi gjør det gode omkring oss.». Å bygge det gode omkring deg var ditt kjærlighetsspråk og ble ditt livsverk. Jeg slutter meg til Toves minneord til deg, og vil alltid minnes deg og far med respekt og takknemlighet. Til vi ses igjen. Fred over ditt gode minne.

Så mange tanker kommer ved mors bortgang. Først og fremst er det takknemlighet for alt du var for alle rundt deg. Du var kjærlighet og omsorg. Alle hadde en plass hos deg, barn og svigerbarn, 20 barnebarn og 26 oldebarn. Du kunne navn og fødselsdato på alle. Du var så ung da du og far gifta dere, og ungene kom på rekke og rad, - fra den eldste i 1952 og til 1968 ble det til sammen ni barn. Alle har vi fått god og trygg ballast med oss fra hjemmet. Du og far lærte oss å sette pris på naturen og dyrke friluftslivet. Turene til Veslevannet og Storevannet står for oss som ultimate barndomsopplevelser. Når vi for rundt 60 år siden overnatta der, lå vi i papirsekker på et leie av granbar og med lys og varme fra bålet. Det enkle kan være godt nok. Etter å ha bodd litt forskjellige steder i Lunner kommune, fra 1964 på Harestua, flytta dere først til Lensbygda og seinere Hamar. Helsa begynte å bli utfordrende, og for deg var det særlig hoftene og etter hvert ryggen som svikta. Du har hatt smerter, til dels store, i mange, mange år. Etter mer enn 60 års ekteskap, døde far for fem år siden, og da ble det vanskelig å klare seg i huset i Veståsveien. For et par år siden flytta du derfor inn i en mye greiere bolig nede i Hamar, og alt ble så mye enklere. Du trivdes best når det var folk hos deg, og det var det ofte. Også de siste dagene dine var du hele tiden omgitt av etterkommere, og i tillegg kom både barn, svigerbarn og barnebarn på besøk. Onsdag kveld var vi 15 (!) hos deg for å feire bursdager. Da hadde du det godt. Neste morgen kom jeg for å være hos deg, og da lå du og sov med et smil om munnen. Det var vakkert! Hjemmesykepleien og palliativt team utviste en varmende omsorg som vi setter stor pris på. De lindret smerter og ga deg trygghet. Nå er det over, og du har lagt ut på din siste vandring. Jeg velger å avslutte med deler av dette kjente verset fra Kolbein Falkeids «Jeg finner nok fram»: Døden er ikke så skremmende som før. Folk jeg var glad i har gått foran og kvistet løype. De var skogskader og fjellvante. Jeg finner nok fram. Takk for alt, mor, og hvil i fred.

Kära Astrid, vi är tacksamma över att våra vägar har korsats och ätt vi har fått lära känna dig. Vi kommer alltid att minnas dig med värme och glädje. Vila i frid.

Føler med dere i savnet etter et flott menneske Fred med ditt gode minne kjære Astrid. Du var "Hel ved"

Kjæreste, Gode Mamma "Tre vers til mor" skrev Halldis Moren Vesaas i sin tid, og det passer så godt til. deg. Dette : å vera i livet, open for alt ikring, bunden med sterke røter til menneske og til ting, gi både hjarte og hender i omsorg som aldri svik, var det som gav meining til ferda di og let deg få kjenne deg rik. Og den som er rik vil ha seg eit hus som er såleis bygt at alle som høyrer til huset kjenner det godt og trygt, og såleis at framande gjerne kjem innom dørene der og aukar den rikdom som finst der før med alt det dei sjølve er. Fattig var du om aldri i livet du kjenne fekk at mellom deg og dei andre levande straumar gjekk av tillit og varme som styrkte kvart band som til livet deg batt, og lar deg få kjenne, når alt blir gjort opp, at meir enn du gav, fekk du att. Gode mamma Fra mitt hjerte ; en dyp takknemlighet for din trofaste og utholdende kjærlighet og omsorg. Takk for all den godhet og omtanke som du viste i både ord og handlinger til store og små. Et gjestfritt hus hvor alle ble ønsket velkommen, og opplevd seg sett, tilbudt kaffe og mat, -,både hjerte og mage ble mettet. Ditt gode smil og sterke blå øyne, den varme hånda di,og go`klemmen vi fikk når vi kom og når vi gikk.. Med klokskap og omtanke viste du viktigheten av å ha sterke røtter , og slitesterke bånd som var bundet mellom oss med en usvikelig omsorg og tillit. Varm takk for alt du var, og alt du gav. Du var tilstede i livet, kjære mamma, og gav rom og trygghet til så mange, med en omsorg som aldri sviktet. Så sterk og så tapper i møte med sykdom og plager, du utholdt mye smerter, trolig mer enn vi aner. I også det, viste du en sterk vilje til å leve, og et sterkt ønske om å ta del i våre liv så lenge som mulig. "Dersom du gir opp, har du tapt", var en av dine livsmottoer. Du holdt fast i livstråden med en tålmodighet , styrke, utholdenhet og vilje som er oss få forunt å ha. Du var så tapper, kjæreste mamma. Nå har du sluppet taket i livstråden, og etter en lang vandring her, er du gått inn i evigheten. Sorgen er stor, og savnet så sterkt, kjæreste mamma. Trøsten er at vi en dag skal møtes igjen. Inntil da, vil jeg minnes deg i kjærlighet og dyp takknemlighet. Velsignet Fred over ditt dyrebare minne, kjæreste mamma.

Takk for at du alltid var vennlig, varm og omtenksom, og at døren din altid var åpen. Takk for mange fine turer, og mange fine hverdager. Du er dypt savnet Astrid!

Å leve er å samle opp perler på en tråd. En for de lyse minner, en annen for de grå. Hver enkelt har sitt perlebånd med dyrebare minner. For minner liver evig selv om livet selv forsvinner. Hvil i fred, Tante Astrid️❤️

Alltid vennlig, alltid til stede. Jeg vil aldri glemme deg.

Alltid vennlig, alltid til stede. Jeg vil aldri glemme deg.

Takk kjære gode bestemor og oldemor for all din varme og godhet. Er så takknemlig for alle fine stunder vi fikk ilag, og spesielt de siste 2 årene. Du var alltid så oppmerksom og fulgte med hvordan det gikk med oss. Alle nye i familien ble tatt imot med varme, ingen ble utelatt hos deg. Takk for alt du var for oss. Takk for dyrebare barndomsminner, og for familieverdier som vi tar med oss videre. Vi savner deg og det gode smilet ditt ️ Det er ikke farvel, men på gjensyn. Vi møtes igjen ️